For en natt...

Sov litt dårlig i begynnelsen av natta og verre ble det.

Dagfinn hadde klokka på 03.30 for han skulle på sjøen, så stod han opp etter en liten stund.

Og fikk surret seg ut av døra etter hvert og jeg sovnet igjen.

Vi bor i byen nå helt ved havna, men jeg kan ikke se der han har båten, det er et bygg i veien.

Så våkner jeg klokka 04.30 tror jeg, av at lege helikopteret surrer i lufta der borte som Dagfinn har båten.

Men jeg ser jo ingenting for det bygget som er i veien, 

så jeg ringer Dagfinn for å høre at han har kommet seg på sjøen?

 Han tar telefonen og er heldigvis på sjøen.

Iallefall så ble jeg jo tittende ut av vinduet vær gang jeg hørte noe, 

sovnet litt innimellom og så opp igjen.

Så kom det en dykkerbil med blålys midt på natta

( da tenkte jeg hva er vitsen med det, det er jo ingen andre ute nå, 

er det noe vits å tilegne seg oppmerksomhet fra de som tilfeldig titter ut av vinduet.)

Etter en time reiser helikopteret uten at jeg kan se at de tar med seg noen.

Og så dykkerbilen og tilslutt politiet.

Så når jeg står opp litt før 8 ringer jeg til Dagfinn, ja da hadde han funnet ut av hva det var.

Han som er med Dagfinn og fisker hadde parkert bilen helt ut på kaia 

og glemt å skru av lysa på bilen 

og fotspora hans gikk rett utfor kaia (og oppi båten til Dagfinn, og den var reist).

Så fant de ut av hvem sin bil det var og gikk hjem til samboeren hans i 6 tiden på morraen.

Kan tenke meg at ho fikk sjokk når politiet stod på døra.

Men ho kunne fortelle at han var på sjøen, og at det sikkert stod bra til med han.

Noe det gjorde.

Altså happy ending, heldigvis.

Jeg hadde ikke noe ekkel følelse av at det var noe heller, 

så jeg lurer litt på om jeg er kald og ufølsom, 

eller om jeg kan føle at det ikke var noe alvorlig som hadde skjedd.

Jeg håper på det siste.

Så i dag når jeg kommer fra trening, 

så ligger det en due helt inntil garasjeporten og så er 2 kråker som driver å hakker på den.

Den var sikkert skadet, så jeg slapp den inn i garasjeanlegget, 

så ikke kråkene skulle få tak i den.

Men så vet ikke jeg hva jeg skal gjøre, 

så jeg ringte på hos naboen (følte meg ganske så teit, egentlig)

for å spør han, hva jeg skulle gjøre. Han skulle ordne opp i det, sa han.

Takk og pris altså, 

jeg får så vondt av de vet du... jeg klarer ikke å slå ihjel noe som helst.

Edderkoppen f.eks de slipper jeg ut, 

duer slipper jeg inn...

Ja, men nok fra meg i dag, på denne bloggen ihvertfall.

Ha en strålende dag, klem

(Syntes denne historien trengte noen fargerike blomster fra Thailand)